Om oss

Sveinhaug 2006-2016

Så er det gudhjelpemeg TJUE år siden jeg kjøpte Sveinhaug, og det er TI år siden jeg startet arbeidet på det som skulle bli Sveinhaug gård & historisk pensjonat. Voldsomt lærerike år har det vært, -morsomme også, og strevsomme selvsagt, – det skulle bare mangle. I 2008 var hovedbygningen restaurert og tilbakeført nok til å kunne ta imot gjester til selskap, møter og overnatting. Hagehistorisk marked startet i 2009, Godværskafeen i 2012, hagebutikken i 2014, galleriet i 2015. Husmannsplass og seterfjøs er restaurert og til utleie, – og det tar selvsagt aldri slutt, husene står i kø. Så spør jeg meg jo, litt for ofte antagelig, og særlig på denne tiden av året, om det har vært verdt det, men får aldri noe ordentlig svar, for da er det nye året i full gang allerede og nye prosjekter er forlengst startet , så det blir ikke tid til å tenke noe særlig på det. – Det blir vel en livsstil, sier folk, men det høres liksom så fjongt ut, og det er virkelig ikke mye fjongt altså, det er ikke det. Det blir vel heller livet, kanskje. Tid for opprydding nå i alle fall, og en veldig kort oppsummering av de ti siste årene, 2006 -2016, til glede for nye seere, litt for meg selv, – og mest for banken.

Publisert av Sveinhaug gård & historisk pensjonat Mandag 22. februar 2016


I 2018 var det ti år siden jeg åpnet Sveinhaug gård for gjester. Voldsomt lærerike år har det vært, morsomme også, – og arbeidsomme selvsagt, – det skulle bare mangle.

I 2008, etter to års restaureringsarbeide, kunne vi ta imot gjester til de første selskapene, møtene og overnattingene i den vakre hovedbygningen.  Hagehistorisk marked kom i gang året etter, deretter Godværskafeen og hagebutikken, og i 2015 åpnet vi vår første kunstutstilling i galleriet.

Seterfjøset i Ringsakerfjellet er også restaurert og til utleie, seterhuset og den historiske hagen står for tur.  – Det tar aldri slutt, og da er det er lurt å spørre seg innimellom, – og i hvert fall hvert tiende år, – hva ville jeg egentlig med dette?

Jo, jeg ville finne tilbake til det lystgårdsanlegget byggherren hadde intensjoner om i 1850, og jeg ville formidle gleden ved å ta vare på kulturarven og bruke den i nye sammenhenger. Jeg ville skape et sted jeg selv kunne ha ønsket meg å være gjest, jeg ville lage mat fra bunnen og fra hjertet, på egne råvarer og råvarer som hører hjemme i området vårt. – Ikke et tradisjonelt kjøkken, men et tradisjonsbasert, oppdatert og bærekraftig kjøkken.

Ikke minst ville jeg finne en måte å drive Sveinhaug på, der jeg fikk brukt min egen faglige bakgrunn og det jeg  ellers måtte ha av ferdigheter.

Jeg er utdannet kunsthistoriker, med hagehistorie som spesiale. Jeg har selv vokst opp på Sveinhaug med mor og far og fem søsken, og er femte generasjon på gården. Mine egne tre barn fikk vokse opp med gjester i huset, og har lært seg å bli glade i folk og fest og mat og gode råvarer, – og har fått lære seg å jobbe.  Vi har fått til dette sammen, og ikke minst har vi fått det til sammen med våre fabelaktige gjester, – mange tusen hvert år, som setter så pris på omgivelsene, maten og stemningen, og som heldigvis vet å være rause med rosen. Dere skulle bare visst hvor mye det varmer og inspirerer oss!

Takk også for alle priser, utmerkelser og gode omtaler i løpet av disse ti årene; for Olavsrosa, for Den Nasjonale Kulturlandskapsprisen, for Ringsaker kommunes kulturpris, og for Europa Nostra Norges nominasjon til Europa Nostra Award. Det har vært fryktelig stas med alt sammen!

Hjertelig takk alle sammen, for ti fantastiske år, og velkommen til ti nye!

Beste hilsen
Ingeborg på Sveinhaug

Et lite utvalg hyggelige omtaler.

(Fra toppen; Bonytt, Norsk Ukeblad,  D2, og Toppen Bech på Visit Norway)